Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Til kassen: kr 0

Dyrlegens tips og råd til friske og syke hunder og katter

Nedenfor har vi samlet en rekke artikler om alt fra hva du bør tenke på før du kjøper deg hund eller katt til vanlige sykdommer hos hund og katt. Arkivet er under konstant utvikling og nye artikler blir produsert og lagt ut ettersom vi har kapasitet. Du finner også tips om hvor du kan henvende deg om du får behov for veterinærhjelp når klinikken ikke er åpen.

VETERINÆRVAKT

Det er ikke alltid kjæledyret blir sykt i normalarbeidstid og da er det godt at det finnes veterinærer tilgjengelige hele døgnet.

Hvis kjæledyret ditt er sykt og du er i tvil om det er nødvendig å oppsøke veterinær er FirstVet et godt alternativ. Der får du snakke med en kyndig veterinær som hjelper deg å vurdere om du bør dra til dyrlegen med en gang eller om du kan vente til normal åpningstid. Det er et gratis tilbud om kjæledyret ditt er forsikret i Agria, Gjensidige, If, Storebrand eller Tryg. De finner du her: https://firstvet.com/no
Trenger du veterinærhjelp anbefaler vi akuttvakten på Hønefoss. Der er det flinke veterinærer med mulighet til å hjelpe i de fleste situasjoner:

Hønefoss dyrehospital og Ringerike dyreklinikk samarbeider om en vakttjeneste det meste av året. Om de ikke har åpent har de henvisning til åpen vakt på svarer.

Hønefoss dyrehospital: mandag, tirsdag og onsdag kveld samt partallsuker helg. De har da drop-inn lørdag formiddag de helgene de har vakt. Telefon: 32 11 19 20

Ringerike dyreklinikk, torsdag kveld og oddetallsuker helg. Telefon: 32 12 45 80

Har ikke våre kolleger på Hønefoss mulighet til å hjelpe dere vil vi anbefale turen til Oslo:
Evidensia Oslo dyresykehus er et døgnåpent hospital for våre firbente venner. Er tilstanden alvorlig og det kan være behov for innleggelse er det alltid mulig å ringe dit for en vurdering.

Telefon: 22 68 35 00
Anicura dyresykehus Oslo er også åpent for akutte henvendelser hele døgnet.
Telefon: 21 52 53 00
Norge er delt inn i vaktdistrikter som administreres av utvalgte kommuner. Kommunene er lovpålagt å organisere en vakt for alle arter utenom ordinær åpningstid. Vakta er bemannet av privatpraktiserende veterinærer og betalt av brukerne.

Modum, Sigdal og Krødsherad utgjør ett vaktdistrikt. Hvem som er vakthavende når finnes i en oversikt på Sigdal kommune sin hjemmeside: https://www.sigdal.kommune.no/vaktliste-for-midt-buskerud-veterinaerdistrikt.5739635-347610.html

Ringerike kommune utgjør et annet vaktdistrikt. Telefon: 820 97 100 (Betalingsnummer).

Den kommunale vakten vil i stor grad avvise kunder som ikke bor i kommunen

Tannhelse hos hund og katt

Visste du at 8 av 10 hunder og katter får sykdom i tennene i løpet av livet? Ofte er disse plagene vanskelige å oppdage fordi hunder og katter ikke klarer å si ifra at de har vondt i munnen. Ved smerter i munnen vil de ofte allikevel spise maten sin og virke friske, simpelthen fordi smerter i munnen ikke tar vekk sultfornemmelse og behovet for mat. De kan også få oppkast og diaré og lure deg til å tro at de har vondt i magen, eller endre væremåte så du tror den begynner å bli gammel.

Hunder og katter produserer mye mer tannstein enn mennesker. Tannstein kommer av stoffer i spyttet som skal løse opp maten og hjelpe med fordøyelsen. Spyttkjertlene sitter på utsiden av de bakre tennene og under tungen. Derfor ser vi mest tannstein på utsiden av de bakre tennene. Har din hund eller katt dårlig ånde så kan det være at den har mye tannstein. Tannstein er grobunn for bakterier og gir dårlig ånde. Under tannsteinen skjuler det seg ofte smertefull tannsykdom. Dårlig tannhelse kan også gi sykdom ellers i kroppen om det får gå ubehandlet. Sykdom i tennene kan gi sykdom i hjerte, nyre og lever. Regelmessig tannpuss og sjekk hos veterinær kan avdekke om din hund eller katt har tannhelseproblemer som bør behandles.

Er du i tvil om din hund eller katt trenger tannstell er du hjertelig velkommen innom for en gratis tannsjekk. Tannsjekk er også alltid en del av helsesjekken på alle pasienter som kommer til oss.

Ved tannrens hos oss gis hunden eller katten bedøvelse, og de som trenger å sove dypere legges i anestesi. Dyr som legges i anestesi intuberes for å hindre spytt og tannstein å komme ned til lungene. Tannstein på tannens overflate fjernes med ultralydscaler. Så bruker vi en skrape til å fjerne tannstein innunder tannkjøttet, tennene blir deretter sjekket grundig med probe. En probe viser hvor dypt innunder tannen vi kommer og kan gi oss en indikasjon på om tannen er frisk eller om den må trekkes. Ved mistanke om sykdom anbefaler vi alltid røntgen. Alle tennene blir til slutt polert med tannkrem som inneholder enzymer som motvirker plakk.

Nedenfor kan du lese mer om en del vanlige tannsykdommer hos hund og katt:

Retente melketenner og feilstilte tenner er vanligst på hund og skjer når de permanente tennene kommer frem uten at melketannen faller ut.

Valper bytter tannsett i 3-6 måneders alder. Det er da viktig å holde øye med at melketennene faller ut og at de permanente tennene vokser i riktig retning. Er du i tvil så ta med valpen til veterinær for en tannsjekk. Melketenner som ikke faller ut av seg selv må fjernes ved trekking så snart som mulig for å forhindre at de permanente tennene vokser i feil retning.

Permanente tenner som står feil bør undersøkes av veterinær. Er feilstillingen slik at tannen går opp i tannkjøttet på motsatt side og gir sår i munnhulen, kan det være nødvendig med behandling.

Oppdages feilen mens valpen fremdeles er ung og feilstillingen ikke er for stor kan man forsøksvis prøve å regulere tannen på plass ved tygging og lek med ball. Er feilen større kan det være nødvendig å trekke tannen.

Det er også noen veterinærspesialister som tilbyr regulering.

Periodontitt er betennelse i tannens festeapparat og omtrent 8 av 10 hunder og 6 av 10 katter over 6 år som ikke får regelmessig tannstell utvikler periodontitt. Periodontitt oppstår der det er mye tannstein ved at bakterier får godt feste. Kroppens eget immunforsvar prøver da å bekjempe bakteriene. I prosessen går kjeveben og tannfeste i oppløsning. Sykdommen er smertefull og får den utvikle seg vil tennene til slutt falle ut.

Symptomer: Mye tannstein, dårlig ånde, løse tenner, sikling og rødt eller blødende tannkjøtt er vanlige symptomer på periodontitt. Har det utviklet seg langt kan dyret også vegre seg for å spise eller sluke maten hel. Da vil man som eier kanskje se at hunden eller katten er dårlig i magen med oppkast og tro det feiler noe helt annet.

Behandling: Viktigste behandling av periodontitt er forebygging ved god munnhygiene. Regelmessig tannpuss hjemme og tannrens hos veterinær er med på å holde tennene friske. Tørrfôr er også med på å rense tennene. Tannrens på et tidlig stadium kan stoppe og reversere utviklingen, men har det blitt for store hull i kjevebeinet er det nødvendig med tanntrekk.

Tannfraktur er vanlig hos både hund og katt. Tannslitasje ser vi mest på hunder som tygger mye på tennisball eller steiner.

Symptomer: Fraktur eller slitasje inn til nerven er smertefullt. Ofte vil katten eller hunden vise lite symptomer og det er derfor vanskelig å oppdage. Regelmessig helsesjekk inkludert tannsjekk hos veterinær er derfor viktig for å forsikre at dyret ikke går rundt med smerte uten at vi er klar over det. Dyret kan vise tegn på ubehag ved spising og drikking, de kan riste på hodet, klø mot hodet og sikle mer, men ofte er det så vagt at eier først i etterkant av diagnose og behandling ser at dyret hadde smerter.

Behandling: Ved tannfraktur kan tannen reddes ved rotfylling. Om rotfylling ikke er et alternativ så må tannen trekkes.

Det samme gjelder ved slitasje.

Viktigste behandling mot slitasje er forebygging. Vi fraråder på det sterkeste lek med tennisball. Pelsen på tennisballen samler støv og sand og fungerer som sandpapir og sliper tennene. Baller av gummi er like gøy og ikke skadelig.

Tannrotabscess /tannbyll oppstår når det er sykdom på tannen som får lov å utvikle seg over tid.

Det kan typisk være at det er slått et flak av emaljen eller slitasje. Det vil kunne dannes en betennelsesbyll i enden av tannrota. Skjer dette med en av tennene i overkjeven kan man se at hunden eller katten får en hevelse under øyet. Eneste måte å stille diagnosen er tannrøntgen. Behandlingen er å trekke tanna.

Dersom en hund går med ekstremt dårlig tannhelse over tid kan betennelsen i kjevebenet bli så stor at den spiser hull inn til nesehulen. Dette er svært smertefullt for hunden og krever at tannen trekkes og hullet må tettes kirurgisk ved å transplantere tannkjøtt over hullet og sy igjen.

Tannresorpsjon er en sykdom som hovedsakelig rammer katter, og så mye som 6 av 10 katter over 5 år får denne sykdommen.

Årsaken til tannresorpsjon er ikke kjent, men sykdommen medfører at selve tannen går i oppløsning. Det fører ofte til hull i tannen ved tannhalsen og skaden går inn i nerven. Dette er svært smertefullt for katten. Det er en sykdom som utvikler seg og etter hvert kan ramme nye tenner.

Symptomer og diagnose: Rødt tannkjøtt og endret humør kan være det eneste du ser på katten, derfor er årlig tannsjekk hos veterinær viktig for å oppdage diagnosen så tidlig som mulig. Full tannundersøkelse og tannrøntgen er helt nødvendig for å se omfanget av sykdommen.

Behandling: Tannresorpsjon er en progressiv sykdom som graderes 1-5. Grad 1 kan behandles med fluorlakk og hyppig kontroll mens grad 2-4 er svært smertefullt og eneste behandling er å trekke tannen. Ved grad 5 har tannen gått helt i oppløsning og trenger ikke lenger behandles.

Gingivitt-Stomatitt-Pharyngitt er betennelse i munnhulen og ses ved at tannkjøttet er rødt og irritert. Betennelsen kan være av ukjent årsak/allergi mot plakk, men kan også skyldes underliggende sykdommer som nyresykdom, forgiftning, forbrenning, forfrysning, virussykdommer, kreft, autoimmun sykdom eller annen tannsykdom.

Gingivitt-Stomatitt-Pharyngitt er svært smertefullt og mest vanlig hos katter. De fleste pasienter kommer til veterinær på grunn av dårlig ånde og nedsatt matlyst.

Hos veterinæren er det nødvendig med en grundig munnhuleundersøkelse for å bekrefte at problemet kommer fra munnen. Deretter er det nødvendig med en grundig klinisk undersøkelse og blodprøver for å identifisere og behandle eventuell underliggende årsak.

I mange tilfeller finner vi ikke en underliggende sykdom og konkluderer med at sykdommen opptrer av ukjent årsak/allergi mot plakk. I slike tilfeller kan man forsøke med hyppig tannrens og tannpuss, men det vil ofte ha liten effekt og eneste varige behandling er å trekke alle tennene. Dette er et omfattende inngrep, men vil hjelpe din hund eller katt til et smertefritt liv. Hunder og katter klarer seg fint uten tenner når det gjelder å få i seg mat. Både tørr- og våtfôr er uproblematisk for den tannløse hunden eller katten. Det kan være et sosialt problem for dem å ikke kunne vise tenner for å sette seg i respekt, og særlig utekatter kan oppleve problemer med det.

Tilbake til toppen

Retente melketenner og feilstilling: På bildet ser man at nedre hoggtann står innover og opp i tannkjøttet i overkjeven.

Retente melketenner og feilstilling: På bildet ser man at nedre hoggtann
står innover og opp i tannkjøttet i overkjeven.

Tannresorpsjon (TR): På bildet ser man røntgen av to friske tenner og skyggen av en TR tann som er i ferd med å gå i oppløsning.

Tannresorpsjon (TR): På bildet ser man røntgen av to friske tenner og
skyggen av en TR tann som er i ferd med å gå i oppløsning.

VINTERFERIETIPS

Vinterferien nærmer seg og for mange går turen til fjells med både to- og firbeinte familiemedlemmer. For at turen skal bli god og smertefri for alle er det lurt å være forberedt. Her er noe å tenke på for den som ferdes på vinterføre med hund.

Hold godt øye med hundens poter i fjellet, spesielt på skareføre. Potesokker gjør en god jobb med å forebygge såre poter og kuttskader. Har hunden lange potehår kan den fort få kuler av is og snø under potene. Stuss pelsen og smør potene med en god potesalve.

Pass også på at hundens klør ikke er for lange. Lange klør kan lettere sprekke eller knekke av, og kloskader er svært smertefullt for hunden. Ta kontakt med veterinær om du mistenker kloskade på din hund.
Også hunder kan bli snøblinde i vintersola, og strålingen er sterk på fjellet.

Symptomer på snøblindhet er rennende og røde øyne, hunden kan også knipe med øynene, og søke seg til mørke steder for å unngå lys. Om vær og føre er glitrende kan det være greit å investere i et par solbriller til den firbeinte i familien også
Enkelte hunder har en pelskvalitet som gjør at de lett får snøklumper i pelsen. Dette kan være svært ubehagelig for hunden.

Her kan dekken og såkalte «kondomdresser» som dekker både kropp og bein være til stor lettelse både for hund og eier.
Ta hensyn til temperaturen ved lange pauser. Hunder med tynn pels blir fort kalde, og det finnes også en risiko for frostskader.

Pakk gjerne med et dekken og/eller ullgenser og liggeunderlag.
Kutt og bruddskader forårsaket av at hundens bein blir overkjørt av en ski med stålkant er skader som ofte er grunn for at dyrlegen kontaktes i vinter- og påskeferier. Forsøk å ungå slike situasjoner, men er uhellet ute er det godt å ha utstyr i sekken som kan brukes som kompress, spjelk og bandasje.

Vær forberedt og ha en riktig god tur!

Kjøpe katt

Å ha en katt i familien gir mye glede. Katter er selvstendige vesener, men knytter seg allikevel sterkt til sine mennesker. Katter som gis omsorg fra de er små gir tilbake mangfoldige ganger i form av kos og lek gjennom et langt liv.

Før du bestemmer deg for å ta en katt inn i familien er det viktig at du setter deg skikkelig inn i hva det krever av deg både i form av tid og penger for at katten skal få et godt liv.

Noen spørsmål du bør stille deg før du bestemmer deg for katt:

  • Hvordan bor du, skal katten være inne- eller utekatt?
  • Er det trygt ute for katten?
  • Er det nok utfoldelse innendørs for katten eller skal du tilrettelegge?
  • Tåler hjemmet ditt kloring på møbler, kan det forhindres, hva med urin og avføring inne?
  • Katter røyter, er det greit med pels i møblene?
  • Har du nok tid til å være sammen med katten?
  • Hva om du skal reise bort, hvor skal katten være da?
  • Økonomi. Hvor mye koster det å ha en katt?

Katter kan typisk bli 15-20 år gamle. Første året må du regne med noen rutine-dyrlegebesøk for vaksine med helsekontroll, kastrering og id-merking. Så følger en årrekke der det holder med årlig vaksine med helsekontroll og eventuelt tannstell, men ettersom katten blir eldre vil den trenge hyppigere oppfølging av veterinær. Det kan du lese mer om under Seniorkatten. I tillegg kan den bli syk eller skadet og trenge hjelp av dyrlege. Det koster både tid og penger med syk katt og da er en helseforsikring god å ha. Vanlig vedlikehold, som vaksine og tannrens er ikke dekket av forsikring og bør være medtatt i regnestykket før man skaffer seg et dyr. Vi har imidlertid forsøkt å legge til rette for å gjøre dette litt lettere og mer overkommelig ved å etablere VetPlan. VetPlan er et abonnement hvor du kan velge mellom en basispakke (beregnet på den unge katten) og en plusspakke (beregnet på seniorkatten) som betales med et fast månedlig beløp. Med VetPlan-abonnement får du også gode rabatter på bl.a forsikring, kvalitetsfôr og tannrens.

Du kan lese mer om VetPlan her.

Nedenfor kan du lese mer om de dyrlegebesøkene du må regne med første året og priser på våre tjenester finner du her.

En generell helsekontroll begynner som regel med en prat om katten din der du får fortelle hvordan du opplever din katt i hverdagen og der vi stiller en rekke spørsmål for å få et bilde av hvordan den har det. Deretter gjør vi en klinisk undersøkelse der vi måler vekt, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker beveglighet. Når vi har forvisset om at katten din er frisk kan vi vaksinere. Katter som ikke er vaksinert tidligere må grunnvaksineres. Da vaksinerer vi to ganger med fire ukers mellomrom. For kattunger er anbefalingen ved 12 og 16 uker. Noen kattunger er vaksinert hos oppdretter ved 8 uker, men vi anbefaler allikevel full grunnvaksine fordi vaksinen ikke alltid virker på så unge kattunger. Når katten er grunnvaksinert trenger den årlig vedlikeholdsvaksine. I Norge er vi så heldige å ha lite smittsom sykdom på katt, men helt fri er vi ikke. Kattepest og katteinfluensa er sykdommer som forekommer og som vi anbefaler at alle katter vaksineres mot: Kattepest: Dette er en sykdom som angriper kattens immunforsvar og mage/tarm. Katten blir syk med feber og nedsatt matlyst, magesmerter, oppkast og diaré. Unge katter er mest utsatt, og det er høy dødelighet av sykdommen. Drektige katter aborterer. Katteinfluensa: Kan forårsakes av flere virus og bakterier. Symptomene er fra luftveiene og mage/tarm. Katter med katteinfluensa vil ha feber og nedsatt matlyst og nyse/hoste/snørre, sår i munnen, øyebetennelse, oppkast og diaré. Sykdommen er svært smittsom, men de fleste overlever. Årlig vaksine forhindrer livstruende sykdommer på egen katt, men bidrar også til å holde flokkimmuniteten høy og smittepresset lavt i din katts leveområde. Selv om mange er ansvarsbevisste og følger vår anbefaling er det liten tvil om at det i stor grad slurves med årlig vaksinering av katter. Det finnes i tillegg en rekke andre vaksiner som kan være aktuelle om du skal ha med katten til utlandet eller bor med mange katter.
Katter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatten blir kjønnsmoden fra 4 måneders alder. Fra da begynner han å markere, får stram lukt av urinen og kan formere seg. Han utvikler også en mer aggressiv atferd og er mer utsatt for å havne i slagsmål. Nyere forskning viser at kastrering før puberteten hindrer disse ulempene samtidig som det ikke har noen negative helseeffekter for katten å bli kastrert tidlig. Unntaket er hannkatter av rasen Main Coon der vi anbefaler å avvente kastrering til etter at de har kommet i puberteten. Vi anbefaler at hannkatter kastreres samtidig med enten 12 eller 16 uker vaksinen. Kastrering av hannkatt er et enkelt inngrep som de fleste ikke reagerer noe særlig på. Han får smertestillende av oss på operasjonsdagen og av eier i to dager til. Han vil ofte være litt molefonken samme dag som operasjonen på grunn av bedøvelsen. Dagen etter er han som regel sitt gamle jeg.
Det finnes mange myter og misforståelser rundt dyr. En av de vanligste mytene er at hunnkatter ikke skal kastreres før etter de har hatt et kull med unger. Det finnes ingen forskning som kan underbygge påstanden og myten er for lengst avlivet. Nyere forskning viser derimot at tidlig kastrering/sterilisering ikke har noen negative helseeffekter samtidig som selve operasjonen går lettere for katten når den er yngre. Sterilisering av hunnkatt er en bukoperasjon og bør ikke gjøres samtidig med vaksine. Vi anbefaler derfor å sterilisere hunnkatten mellom de to vaksinene. Hunnkatter som er sterilisert har et operasjonssår på magen som er sydd. Det tar 10-14 dager før såret er fullstendig grodd og katten bør holdes inne i denne perioden. Vi anbefaler samtidig å bruke en body for å hindre at hun slikker på såret. Hunnkatter får smertestillende av oss samme dag som operasjonen og 6 dager til av eier. Såret skal være tørt og fint. Vi tilbyr kontroll 2-3 dager etter operasjon og stingfjerning etter 14 dager er inkludert i prisen. I Norge er det flere titalls tusen hjemløse katter. De fleste er overlatt til seg selv etter å ha blitt forlatt av sine eiere eller født av en allerede hjemløs mor. Katten er et domestisert dyr som klarer seg dårlig uten et omsorgsfullt hjem. Den lider fort av frostskader fra vinterkulden, underernæring, sår- og bittskader og ulike smittsomme sykdommer når de er hjemløse. Under ser du et beskjedent regnestykke på hvordan en intakt, hjemløs hunnkatt kan formere seg; En katt kan få 3 kattungekull pr. år. En forsiktig antagelse er at det i snitt kommer 4 unger i hvert kull.
  1. 3 kull * 4 kattunger = 12 nye individer
  2. År 2: 7 hunnkatter (mor + 6 døtre) * 3 kull * 4 kattunger = 84 nye individer
  3. År 3: 49 hunnkatter (mor + 6 døtre år 1 + 42 barn + barnebarn år 2) * 3 kull * 4 unger = 588 nye individer.
Totalt etter 3 år er 1 katt blitt til 1 + 12 + 84 + 588 = 685 hjemløse katter.
Vi anbefaler å id-merke katten samtidig med kastrering/sterilisering. Skal ikke katten kastreres, id-merker vi ved første vaksine. De som id-merkes ved kastrering får også tilbud om en tatovering i øret så det er lett å se at det er en id-merket katt. Katter er selvstendige dyr som forserer de utroligste hindringer om det er noe som lokker. Det har mang en gang resultert i at katter kommer bort fra eget hjem. At katter beveger seg fritt kan sees på som et stort privilegium når du er definert som husdyr, men det er på ingen måte risikofritt. Det som imidlertid er sikkert, er at identitetsmerkede dyr oftere kommer til rette enn umerkede dyr. Katter som har kommet bort hjemmefra forsøker ofte å skaffe seg nye hjem. Det er ikke sjelden vi får inn personer som har fått besøk av en katt som ikke vil forlate dem igjen. Da sjekker vi om katten er Id-merket. Er den det blir registrert eier kontaktet. I motsatt fall har katten nå en usikker framtid. En kan ofte se annonser i sosiale medier hvor bortkommet katt søker eier (og omvendt). Noen ganger virker det, andre ganger ikke. I beste fall blir katten adoptert av ny husstand, som Id-merker den og registrerer den som sin. Noen katter blir tatt hånd om av ideelle organisasjoner og omplassert gjennom disse. Om ingen av disse alternativene åpner seg er sjansen nå stor for at den blir avlivet. Alle alternativer resulterer i at opprinnelig eier aldri får vite hva som har skjedd med katten sin.
Er du i tvil om du har økonomi til å ta en stor uforutsett dyrlegeutgift om det store uhellet er ute? Det finnes en rekke tilbydere av dyreforsikring, og kjæledyr i Norge er i økende grad dekket av en eller annen form for forsikring. Det er stor forskjell på hva og hvor mye en forsikring dekker, men det vi ser er at alle dyr med forsikring i større grad mottar en raskere hjelp ved akutt skade eller sykdom fordi eier ikke kvier seg for veterinærkostnader. Rask hjelp er ofte synonymt med mindre lidelse og høyere overlevelse. Om du velger å avstå fra forsikring er det viktig at du har tenkt igjennom følgene og bestemt deg for hva du har anledning til og hva du ønsker i forskjellige scenario som kan oppstå ved hold av kjæledyr. Vi opplever at følelser og dårlig samvittighet kan ta overhånd i en akutt situasjon, og gjør situasjonen enda vanskeligere for alle som er involvert.

Kjøpe valp

Å ha en hund i familien gir mye glede. Hunder er flokkdyr og knytter seg sterkt til sine mennesker som de anser som flokken sin. Hunder som gis omsorg fra de er små gir tilbake mangfoldige ganger i form av kos og lek gjennom et langt liv.

Før du bestemmer deg for å kjøpe hund er det viktig at du setter deg skikkelig inn i hva det krever av deg både i form av tid og penger for at hunden skal få et godt liv.

Når du bestemmer deg for å skaffe hund så finnes det en jungel av informasjon på nettet om valg av rase, leker, oppdragelse, aktiviteter, mat, og mye mer. Det påstås mye om hold av hund, noe rett og annet helt feil. Mye av den informasjonen kan være nyttig for å gi et bilde av hva det innebærer å påta seg ansvaret for en hund, men det er også mange udokumenterte påstander og ikke så lett å vite hva som er riktig om man ikke har egen erfaring med hund. Tenker du på å skaffe hund og lurer på noe av informasjonen du har funnet så stikk gjerne innom klinikken så hjelper vi deg å luke i informasjonen.

Hunder kan typisk bli 10-15 år gamle. Første året må du regne med noen dyrlegebesøk for vaksine med helsekontroll. Det er også ganske vanlig å måtte en tur til dyrlegen i valpeperioden fordi valpen har spist noe som kan være skadelig. Så følger en årrekke der det holder med årlig vaksine med helsekontroll og eventuelt tannstell, men ettersom hunden blir eldre vil den trenge hyppigere oppfølging av veterinær. I tillegg kan den bli syk eller skadet og trenge hjelp av dyrlege. Det koster både tid og penger med syk hund og da er en helseforsikring god å ha. Vanlig vedlikehold, som vaksine og tannbehandling er ikke dekket av forsikring og bør være medtatt i regnestykket før man skaffer seg et dyr. Vi har imidlertid forsøkt å legge til rette for å gjøre dette litt lettere og mer overkommelig ved å etablere VetPlan. VetPlan er et abonnement hvor du kan velge mellom en basispakke (beregnet på den unge hunden) og en plusspakke (beregnet på seniorhunden) som betales med et fast månedlig beløp. Med VetPlan-abonnement får du også gode rabatter på bl.a forsikring, kvalitetsfôr og tannrens.

Du kan lese mer om VetPlan her.

Nedenfor kan du lese mer om vaksinering av hund og noen vanlige spørsmål rundt det å ha valp.

En generell helsekontroll begynner som regel med en prat om hunden din der du får fortelle hvordan du opplever din hund i hverdagen og der vi stiller en rekke spørsmål for å få et bilde av hvordan den har det. Deretter gjør vi en klinisk undersøkelse der vi måler vekt, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker beveglighet. Når vi har forvisset om at hunden din er frisk kan vi vaksinere. Hunder som ikke er vaksinert tidligere må grunnvaksineres. Da vaksinerer vi to ganger med fire ukers mellomrom. For valper er anbefalingen ved 12 og 16 uker. Noen valper er vaksinert hos oppdretter ved 8 uker, men vi anbefaler allikevel full grunnvaksine fordi vaksinen ikke alltid virker på så unge valper. Når hunden er grunnvaksinert, trenger den årlig vedlikeholdsvaksine. I Norge er vi så heldige å ha lite smittsom sykdom på hund, men helt fri er vi ikke. Parvovirus, valpesyke, smittsom leverbetennelse og kennelhoste er sykdommer som forekommer og som vi anbefaler at alle hunder vaksineres mot: Parvovirus: Dette er en sykdom som angriper hundens mage/tarm. Hunden blir syk med feber og nedsatt matlyst, magesmerter, oppkast og diaré. Valper er mest utsatt, og det er høy dødelighet av sykdommen. Vi har lite av denne sykdommen i Norge. Valpesyke: Dette er hundens svar på meslinger. Hunden får først feber med tørrhoste, øyekatarr og neseflodd. De kan også få oppkast, diaré og utvikle utslett på kroppen. Videre kan den få neurologiske symptomer med kramper og bevissthetstap. Dødeligheten er høy, og de som overlever kan ha fått permanente nerveskader og bli blinde. Vi har lite av denne sykdommen i Norge. Smittsom leverbetennelse: Dette er en sykdom som angriper leveren. Hunden får feber, oppkast, diaré, hoste, øyekatarr og slimhinnene blir etter hvert helt gule. Det er lite behandling mot sykdommen og dødeligheten er stor for hunder i alle aldre. Denne sykdommen dukker fra tid til annen opp og krever noen liv. Kennelhoste: Det er flere bakterier og virus som gir kennelhoste. Sykdommen minner om kikhoste på barn. Hunden kan bli syk med feber, neseflodd og øyekatarr og får karakteristisk «gåseskrik» hoste. Hunder i alle aldre kan bli alvorlig syke av kennelhoste. Årlig vaksine forhindrer livstruende sykdommer på egen hund, men bidrar også til å holde flokkimmuniteten høy og smittepresset lavt i din hunds leveområde. Det finnes i tillegg en rekke andre vaksiner som kan være aktuelle om du skal ha med hunden til utlandet.
Valpen skal ha fått behandling mot innvollsorm hos oppdretter. I tillegg skriver vi en resept for behandling når du kommer til 12 uker vaksine. Da vil de fleste hunder være kvitt rundorm de hadde med fra tispa, men noen trenger en ny behandling når de blir 6 måneder. Det kan sjekkes med en enkel avføringsprøve du kan levere på klinikken. Vi anbefaler at du benytter anledningen til å ta med valpen på klinikken når den er 6 måneder for en gratis tannsjekk.
De fleste hunder trenger jevnlig kloklipp. Velger du en rase med lang pels må du regne med å bruke tid på å børste, og uansett rase bør valpen vennes til å bli tatt på og holdt fast. Det er nyttig å venne valpen til at du ser på tennene og holder fast potene. Mange valper spreller og prøver å komme seg unna, men gjør det til en lek og bruk belønning når valpen lar deg holde den fast. Da vil fremtidige besøk til dyrlegen kunne oppleves hyggelig og i hvert fall bli mye mindre skremmende for valpen. Mange syns det er vanskelig eller liker ikke å klippe klør. Da er du hjertelig velkommen til klinikken for kloklipp. Tegner du et VetPlan abonnement så kan du komme og klippe klør så ofte du vil. Vi anbefaler så ofte som hver 14 dag i begynnelsen. Når du kommer på klinikken har vi også tid til en prat om hvordan det går med valpen din og om det er noe du lurer på. Tett oppfølging fra din faste dyrlege kan avdekke problemer før de oppstår og gi deg trygghet på at valpen din får det den trenger.
  • Bruk: Det finnes mange raser og de fleste hunder er opprinnelig avlet med tanke på bruksegenskaper. Det gjenspeiler personligheten og bør være med i betraktningen.
  • Størrelse: Hunder finnes i alle størrelser og fasonger. Velg en størrelse du har plass til og er komfortabel med.
  • Helse: En del hundeavl har dessverre gått fra bruksegenskaper til utseende. Det medfører at en del raser har helsemessige utfordringer. Velger du en rase med helseutfordringer så må du være forberedt på å bruke mye tid og penger på hunden. Ønsker du en frisk rase så spør gjerne en dyrlege om råd. Prisen på forsikring for rasen gir også en pekepinn på hvor frisk rasen er.
  • Lek og aktivitet: Hunder er sosiale. De trenger å få bruke kropp og hode. Valper trenger å få boltre seg fritt. Hunder som kjeder seg utvikler ofte problematferd, og kosen med hund blir til mas og frustrasjon. Du må belage deg på å bruke tid på hunden hver dag. Det betyr ikke at du må melde deg på alt av fritidsaktiviteter for hund, men finne din måte å være sammen med hunden på til glede for dere begge.
  • Oppdragelse: Valpekurs er fint også for drevne hundeeiere. Der får du treffe andre valpeeiere og valpen får samvær med andre hunder. Det er mye sosial læring på valpekurs.
Det finnes et vell av myter omkring fôring av hund, og det er dessverre mye feilinformasjon. Velger du å basere fôringen på tørrfôr fra et kjent merke så får hunden din det den trenger. Tørrfôr er bra for tennene, og de kjente merkene bruker mye ressurser på å sette sammen et optimalt kosthold for hunden. Hvis du tenker at det er kjedelig for hunden å alltid få samme mat kan du spe med litt våtfôr eller middagsrester. Måltidsfôring er bra, i motsetning til katten trenger ikke hunden å ha mat tilgjengelig hele tiden. Ta vekk matskålen når måltidet er over. Har hunden ikke spist opp så var den ikke mer sulten. Ikke overtal hunden til å spise. Sultne friske hunder spiser maten sin. De kan sultestreike en periode, men gir seg om de ikke oppnår å få masse oppmerksomhet og noe de anser som bedre mat.
Er du i tvil om du har økonomi til å ta en stor uforutsett dyrlegeutgift om det store uhellet er ute? Det finnes en rekke tilbydere av dyreforsikring, og kjæledyr i Norge er i økende grad dekket av en eller annen form for forsikring. Det er stor forskjell på hva og hvor mye en forsikring dekker, men det vi ser er at alle dyr med forsikring i større grad mottar en raskere hjelp ved akutt skade eller sykdom fordi eier ikke kvier seg for veterinærkostnader. Rask hjelp er ofte synonymt med mindre lidelse og høyere overlevelse. Om du velger å avstå fra forsikring er det viktig at du har tenkt igjennom følgene og bestemt deg for hva du har anledning til og hva du ønsker i forskjellige scenario som kan oppstå ved hold av kjæledyr. Vi opplever at følelser og dårlig samvittighet kan ta overhånd i en akutt situasjon, og gjør situasjonen enda vanskeligere for alle som er involvert.

 

Kjøpe kanin

Kaniner er populære kjæledyr som kan leve lenge om de får riktig stell. Forventet levealder for en kanin er 7-9 år.

Det er mange misforståelser rundt hold av kanin og hva slags behov kaniner har. Før du bestemmer deg for å skaffe en kanin i familien er det viktig at du setter deg skikkelig inn i hva det kreves av deg for at kaninen skal få et godt liv.

Vi har skrevet en liten oppsummering av hva som er viktig for at kaninen skal få et langt og godt liv.

Kaniner trenger god plass og mosjon for å trives. Kaniner kan lære en grad av renslighet og gå løs i boligen, men skal du ha dem løs så bør boligen kaninsikres. Ledninger og giftige planter er typisk slikt kaninen kan finne på å gnage på. Ønsker du å ha kaninen i bur er det viktig at kaninen får nok plass til å utfolde seg. Buret bør være stort nok til at kaninen kan hopper rundt og mulighet for å klatre i forskjellige høyder. En mellomting er også selvfølgelig mulig der kaninen er i bur når den er alene og får gå løs noen timer daglig under tilsyn. I sommerhalvåret trives kaninen godt ute i skyggen med tilgang på friskt gress, vann og et lunt og tørt hus. I slike tilfeller er det viktig å passe på at ingen andre dyr har tilgang til kaninburet og at kaninen ikke har mulighet til å rømme.

Kaniner trives best i temperaturer mellom 15-21 grader, men tåler også fint lavere temperaturer med tilretteleggelser som et isolert og tørt kaninhus. Ved høyere temperaturer kan kaniner bli utsatt for overoppheting og dø. Kaniner er veldig glad i skjulesteder slik at de kan gjemme seg dersom de blir redd eller ønsker å trekke seg litt unna. De er også glad i å grave i sand eller jord, gnage på for eksempel kvister og hoppe opp og ned fra høyder. Mat- og vannskålene bør være av tungt materiale, gjerne keramikk, slik at de ikke velter.  

Kaniner er ikke gnagere. De tilhører familien Lagomorpha sammen med haren. Våre tamkaniner stammer fra europeisk villkanin som lever vilt på den Iberiske halvøy (Portugal, Spania og det sørlige Frankrike). De er ikke i stand til å overleve i norsk klima, og det er forbudt å slippe kaniner fri i Norge.

Ville kaniner bor i store kolonier inndelt i familiegrupper på alt fra to til åtte dyr. De er territorielle og vil ikke nødvendigvis akseptere nye individer inn i sitt område. Det er en tydelig rangordning innad i gruppen og fremmede kaniner tolereres i liten grad. Kaniner har også behov for alenetid, og det må tilrettelegges for at de kan trekke seg unna gruppen når de ønsker. Kaniner er byttedyr og har derfor et forsiktig kroppsspråk som gjør at det kan være vanskelig å se hvordan de har det. De bruker duftsignaler til å markere territoriet og ørene til å kommunisere med. De kan varsle fare med å trampe i bakken.

Kaniner trives best med å leve i par eller grupper. Når du går til anskaffelse av kanin kan det derfor være lurt å kjøpe flere med en gang slik at de får dannet en gruppe. Vi anbefaler at kaniner som ikke skal brukes i avl kastreres. Hannkaniner vil bli mindre dominante og slåss mindre seg imellom, og hunnkaniner har en helsegevinst av kastrering.

Kaniner kan sosialiseres med hund og katt, men dette må tilvennes og det er viktig med tilsyn når de er sammen. Rovdyr som katt og hund kan oppleves skremmende for kaninen og de kan i noen tilfeller skade dem. Det er ikke anbefalt å ha kanin og marsvin sammen da kaniner kan smitte marsvinet med sykdommer.

Kaniner har sensitiv fordøyelse, og feil kosthold er en av de vanligste årsaker til at kaniner blir syke. Kaniner er ikke gnagere og gnagerblanding fra dyrebutikken er direkte helseskadelig for kaniner selv om det er bilde av kanin på pakken.
Kaniner har rask fordøyelse og trenger mye fiber for at tarmene skal holdes i gang. Maten skal også gi tyggemotstand så tennene holdes korte. Kaninens daglige kosthold skal bestå av 85-90 % høy og gress, litt pellets og noen bladgrønnsaker. Mengden høy daglig tilsvarer omtrent kaninens kroppsstørrelse. Anbefalt daglig mengde pellets er 1 ss per kg kanin. Magre pellets dekker kaninens behov for vitaminer og mineraler og pellets tilpasset kanin kan kjøpes i dyrebutikken. Mengden bladgrønnsaker tilsvarer størrelsen på hodet til kaninen. Ikke kjøp ferdig oppskåret salat, det kan være giftig for kaninen. Kaniner skal ikke ha rotgrønnsaker. De er rike på stivelse, noe kaninen ikke klarer å fordøye og dermed blir syk av. Kaninen setter mer pris på bladene på toppen av gulroten enn selve gulroten og skal den ha gulrot er det kun som godbit og maks 1 cm av og til.

Unngå:

  • Salt- og mineralstein
  • Mat med mye sukker og stivelse
  • Ferdig oppkuttet bladgrønt (kan føre til nitrittforgiftning og dødelighet)
  • Rotgrønnsaker
  • Frukt
  • Brød, potet, linser, bønner, kjeks og kaker
  • Meieriprodukter
  • Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade

Mosjon og riktig kosthold er viktig for å forebygge sykdom hos kanin. Endringer i kaninens adferd og levemåte kan være et tegn på at kaninen er syk. En frisk kanin er våken, oppmerksom, aktiv og holder seg ren. Klør og tenner vokser hele livet og det er derfor viktig å passe på at disse ikke blir for lange eller gror i feil retning. Godt høy vil bidra til å holdene tennene korte og i normal stand, men feilstilling kan allikevel lage tannproblemer. Kaninen vil klare å holde klørne korte om de får bevege seg på forskjellige underlag samt grave i sand eller jord. Dersom klørne ikke slites tilstrekkelig, burde klørne klippes med jevne mellomrom. Vær oppmerksom på nerven som ligger i klokapselen ved kloklipp, og spør oss gjerne om råd dersom du er usikker på hvor langt du skal klippe.  

Vi anbefaler årlig helsesjekk av kaninen. Det er ingen faste vaksiner som på hund og katt, men en årlig tur til veterinæren med din kanin bidrar til å avdekke problemer på et tidlig stadium og gjør at behandling kan igangsettes før kaninen blir syk. Eksempelvis kan feil på tenner rettes og dermed avverge at kaninen blir syk med forstoppelse.

De mest vanlige sykdommene på kanin er tannproblemer, forstoppelse, overvekt, trykksår under poter, infeksjoner, kreft, urinproblemer og parasitter.

For å fordøye maten trenger kaninen at den passerer tarmkanalen to ganger. Den spiser derfor en del av sin egen avføring. Denne avføringen har en litt mykere konsistens, men det er sjelden man ser denne fordi de plukker den ut og spiser dem direkte. Kaninens endelige avføring er små, mørkebrune, faste og tørre kuler. Dersom du oppdager at kaninen har en klissete og/ eller slimete avføringen kan det være tegn på at det er problemer med fordøyelsen. Oppdager du diare eller ingen ny avføring må du raskt kontakte veterinær.  

Ta kontakt med veterinær dersom kaninen viser tegn på:

  • Unormal adferd
  • Renner fra øyene
  • Utflod fra nese, nyser
  • Sikling
  • Problemer med å spise
  • Vektnedgang
  • Oppblåst buk
  • Krum rygg
  • Klumper på kroppen
  • Sår under poter
  • Økt drikking/urinering

Vi anbefaler at alle kaniner som ikke skal brukes i avl kastreres. Kastrere innebærer å fjerne forplantningsorganene. På hannkanin fjerner vi testiklene og det gjøres ett snitt for hver testikkel i huden. På hunnkanin fjernes livmor og eggstokker og er et større inngrep i buk. Kastrering kan gjøres fra 12 ukers alder på hannkanin og 5-6 måneder på hunnkanin.

Kastrerte kaniner er noe lettere å få reinslige og markeringsbehovet er redusert. De er også lettere å sosialisere og det blir mindre slåssing innad i gruppen om rang. Kastrering hindrer uønsket drektighet, men kanskje den aller viktigste grunnen til å kastrere hunnkanin er for å forebygge sykdom og lidelse. Hos ukastrerte hunner får 4 av 5 livmorkreft som er smertefullt og gjør at de får et mye kortere liv enn de kunne fått. Det gjelder også hunnkaniner som har hatt unger.

Kom innom oss dersom du har spørsmål eller om du ønsker gratishefte «liten kaninbok» med mer utfyllende informasjon om kaninhold.

Tilbake til toppen

Utkjøring av varer

Vi fører fôr fra Hills og godbiter fra Dr Clauders og kan levere varer på døren din om du har adresse med et av disse postnumrene:

3370 Vikersund

3360 Geithus

3340 Åmot

3533 Tyristrand

Med rom for god planlegging kan vi også gjøre leveringsavtaler i Krødsherad, og store deler av Ringerike og Hole kommuner.

For varebestilling ring oss på telefon 35 10 46 70 mandag til torsdag fra 08.00 – 17.00 og fredag 09.00 – 16.00.

Alternativt kan du sende oss en e-post til post@vikersund-dyreklinikk.no eller bruke meldingstjenestene på Facebook-, Google eller her

 

Angst og stress

Det er stor forskjell fra individ til individ hva de opplever som stressende og skummelt. Det er også stor forskjell på hvordan og hvor sterkt de reagerer. Mye kan kureres med målrettet trening, men fyrverkeri er en situasjon det ikke er så lett å få trent tilvenning til. Uansett er det viktig at du som eier viser trygghet og ro i situasjoner hvor ditt dyr blir utrygg. Oppfør deg normalt, ikke trøst og dull, da anerkjenner du at noe er farlig.

Har du mulighet til å ta med deg dyret og reise til et sted hvor belastningen er lavere, f.eks hytta kan det være en god løsning.

For mange dyr vil det være nok å bli plassert på et rolig rom med dempet belysning. Det kan også være lurt å sette på rolig musikk, radio eller TV for å dempe lyden fra rakettene. Lag et miljø for dem som er behagelig, med ting de kjenner og som har lukt de forbinder med noe trygt. Det er som regel lyden de reagerer på, derfor kan det være nyttig å forsøke å dempe lyden ved hjelp av «ørepropper». En løsning kan være å plassere passe store bomullsdotter i åpningen på øregangen og teipe fast øreflappen til hode. Dette tiltaket vil for mange være noe de må tilvennes til og er ikke noen garantert suksess om det forsøkes for første gang den dagen du trenger effekten. Når enkle tiltak ikke er mulig eller ikke er nok, finnes det både tilskudd og medisiner som kan gjøre situasjonen bedre for både dyr og eier.

De reseptfrie alternativene er mildt beroligende uten å inneholde legemidler med beroligende effekt. Dette er produkter med individuell effekt som ikke er mulig å overdosere.

Aptus Relax

Aptus Relax er et kompletteringsfôr som bidrar til en rolig og balansert adferd hos din hund og katt i stressende situasjoner. Aptus Relax består av en kombinasjon av Colostrum Calming ComplexTM, L-Tryptofan, Gønn te-pulver (L-teanin) og Vitamin B1. Bitene er velsmakende og dermed enkle å gi til dine dyr. Aptus Relax anbefales ved blant annet veterinærbesøk, transport, seperasjon, flytting mm. Gis 30 – 60 minutter før ønsket effekt og kan brukes daglig eller ved behov. Du får kjøpt Aptus Relax hos oss på Vikersund dyreklinikk. Pris: kr 245,-

Feliway og Adaptil

Feliway og Adaptil inneholder naturlige feromoner til henholdsvis katt og hund, som hjelper dyr til ro og harmoni i stressende situasjoner. Både Feliway og adaptil kommer i diffuser som virker i ca. 4 uker og dekker en romstørrelse fra 50 – 70 kvm. Det finnes også refill til diffuser. For å oppnå best mulig effekt bør diffuseren innstalleres et par uker før tidspunktet for situasjonen som utløser angst. Diffuseren bør plasseres i det rommet hvor dyret oppholder seg mest.

I noen tilfeller er verken trening, tilrettelegging og reseptfrie alternativer nok til å dempe angsten på en tilfredsstillende måte. Da kan reseptbelagte legemidler være et godt alternativ. Det finnes flere forskjellige alternativer. Hva som er riktig for ditt dyr kommer an på bl.a. art og helsetilstand. Vi omtaler derfor ikke de forskjellige alternativene her. Er det behov for slik hjelp trenger vi å utføre en konsultasjon og en klinisk undesøkelse av dyret. Det er derfor viktig å ta tak i dette i god tid før jula setter inn. Når vi går inn i helligdagene kan det være vanskelig å få hjelp av veterinær utenom vakttjenesten. Vakttjenesten er en tjeneste for akutt syke og livstruende skadete dyr og har ingen plikt til å hjelpe ved generelle henvendelser som kan vente til neste hverdag. En kjent angst er ikke et akutt problem.

Vår konklusjon er derfor; har du et kjæledyr som takler nyttårsaften dårlig er det viktig å ta tak i dette tidlig for å finne og forberede de tiltakene som er best for akkurat din venn.

 

Utredning, hva gjør vi

Noen ganger blir kjæledyr syke uten at det er opplagt hva som feiler dem. De er heller ikke så gode på å fortelle hva som plager dem, og da må vi lete. Dyr til utredning er gjerne dagpasienter hos oss fordi en utredning tar tid og du kan slippe å sitte på klinikken og vente.

En utredning begynner alltid med en prat med deg som eier så vi får et bilde av hva du har lagt merke til er endret ved ditt kjæledyr. Deretter gjør vi en grundig klinisk undersøkelse der vi blant annet måler vekt og temperatur, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker bevegelighet.

Etter den første undersøkelsen er det ofte nyttig med en blod- og urinprøve som vi kan analysere her på klinikken. Der ser vi etter infeksjon og hvordan det står til med de indre organene. Avhengig av hva vi finner på disse prøvene kan det være aktuelt å sende inn prøver til nærmere analyser.

Etter blod og urin er det ofte aktuelt med røntgen og/eller ultralyd. Da vil vi se etter feil i skjelettet eller indre organer, avhengig av hva vi fant på de første undersøkelsene. Det kan også være aktuelt å ta ut prøver fra f.eks en kul vi finner og undersøke i mikroskop eller sende inn til laboratorium.

En utredning er tidkrevende og mange undersøkelser vil fort koste endel. Vi prøver alltid å gi deg som eier et prisestimat og holde deg fortløpende informert om hva vi har funnet og alternativer for veien videre. Blir kjæledyret ditt sykt er det godt med forsikring, da er det ikke økonomien som stopper utredning og behandling.

Ofte leder utredning til en diagnose og vi kan sammen legge en plan for videre behandling og oppfølging. Noen ganger kommer vi ikke helt i mål og da kan du som eier velge å bli henvist videre til spesialist.

 

 

Seniorkatten

Våre katter har gått fra å være gårdsarbeidere til å bli familiemedlemmer. Det medfører at katter i dag blir eldre og tas bedre vare på enn tidligere. Det betyr også at katter som før ble ansett for å være friske til de døde nå utvikler en rekke lidelser forbundet med alderdom og livsstil. Når en katt fyller 9 år blir den betegnet som seniorkatt. Vi har en forventning om at katten blir latere og særere med alderen, men hva om endringen skyldes plager og vondter vi kunne gjort noe med? Noen ganger kan det være vanskelig å vite om seniorkatten bare begynner å bli gammel eller om den faktisk er syk fordi adferden kan endres både ved sykdom og alder. Vi anbefaler derfor jevlige helseundersøkelser hos en veterinær slik at ulike sykdommer kan oppdages og diagnostiseres på et tidlig tidpunkt. Det gir oss mulighet til å forebygge og/eller forsinke utviklingen av sykdommen, og dermed bidra til økt livskalitet resten av livet.

Vanlige sykdommer hos seniorkatten:

Nedsatt syn og hørsel

Tannsykdom

Hjerteproblemer/ økt blodtrykk

Nyresykdom

Høyt stoffskifte

Diabetes

Kreft

Overvekt

Forkalkning i ledd- nedsatt beveglighet

Mage og tarm problemer

Kognitiv dysfunksjon/demens

Urinveisinfeksjon

Nedenfor kan du lese mer om våre tjenester og noen vanlige lidelser hos seniorkatten.

En generell helsekontroll begynner som regel med en prat om katten din der du får fortelle hvordan du opplever din katt i hverdagen og der vi stiller en rekke spørsmål for å få et bilde av hvordan den har det. Deretter gjør vi en klinisk undersøkelse der vi måler vekt, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker beveglighet. I tillegg til generell helsekontroll anbefales en blodprøve og en urinanalyse for å sjekke stoffskifte, nyre- og leverfunksjon. Finner vi noen avvik vil vi diskutere veien videre med deg i forhold til videre utredning, behandling og hvordan det påvirker kattens livskvalitet. Vi vil sammen legge en plan for videre oppfølging som passer deg og din katt.
Når katten eldes endres metabolismen og seniorkatten kan både bli over- og undervektig. Helseundersøkelse og vektkontroll hjelper oss å tilpasse fôringen til din katt, og det finnes en rekke fôr som er tilpasset lidelser vi typisk ser hos seniorkatten. I likhet med oss mennesker ser vi økende forekomst av overvekt hos katt. Overvekt er forbundet med en rekke sykdommer og eldre katter med overvekt har økt risiko for å utvikle diabetes, hjerte/kar lidelser og skjelettsmerter. Ved jevnlig helsekontroll og overvåking av vekten er dette lidelser vi kan oppdage og behandle. En aldrende katt kan også bli for tynn. Rask vektnedgang kan være indikasjon på at noe er galt. Seniorkatten som går fort ned i vekt bør undersøkes nærmere. Rask vektnedgang kan være symptom på nyresykdom, kreft, tannlidelse, forhøyet stoffskifte med mer. Mange av disse sykdommene kan behandles og lindres og kan ved tidlig diagnostisering gi mange gode leveår. Ubehandlet vil de alle føre til lidelse og død.
Det er ikke uvanlig at eldre katter blir stive i rygg og ben. Dette er fordi katten kan få forkalknigner i leddene. Forkalkninger kan blir undersøkt enten ved en bøyeprøve og/eller røntgen hos veterinær. Forkalkninger kan være smertefulle og katter er gode på å skjule disse smertene. Dersom din katt blir diagnostisert med forkalkning i ledd, finnes det medisiner, spesialfôr og kosttilskudd som bidrar til å lindre smertene i leddene og øke livskvaliteten. Noen typiske symptomer på forkalkning i ledd

Holder seg mer i ro

Unngår å hoppe opp og ned fra høyder som feks. sofa, som tidligere ikke var noe problem

Problemer med pelsstell og vaske seg (spesielt på ryggen nær halen)

Seniorkatter får ofte lettere tannstein enn yngere katter. Mye tannstein på tennene kan føre til rødt og betent tannkjøtt og senere utvikle seg til at tennene løsner (peridontitt). Rundt 60% av alle katter over 5 år har en tannsykdom som kalles TR (tannresorpsjon). Dette er en smertefull sykdom der roten til tannen vil bli brutt ned. Generell helsekontroll og tannrøntgen kan bekrefte sykdommen. Smertefulle tenner må trekkes. Vi anbefaler at du som eier kikker inn i kattens munn jevnlig for å se etter tannstein og brukkede tenner. Det finnes forkjellige måter å redusere tannstein på, deriblandt tannpuss og riktig fôr. Om tannstein allerede har kommet, vil fôr og tannpuss ha liten hjelp, og katten må fjerne tannstein under lett narkose. Noen typiske symptomer på tannsykdom:

Endret oppførsel

Dårlig ånde

Spiser mindre

Tygger maten på en annerledes måte

Vektnedgang

Nyresvikt er en av de vanligste årsakene til alvorlig sykdom hos katt og rammer særlig de eldre. Tegn på alvorlig sykdom vises ikke før ca 70% av nyrefunksjonen er ødelagt. En enkel blodprøve og urinanalyse vil avsløre nyresykdom før skaden gir symptomer. Kronisk nyresvikt er en uhelbredelig sykdom, men tidlig diagnostikk og riktig medisinering og kosthold kan forsinke utviklingen. Noen typiske symptomer på nyresvikt:

Vektnedgang

Slapphet

Redusert apetitt

Økt tørste og urinering

Sår i munnen

Kvalm

Stoffskiftet reguleres med et hormon produsert i skjoldbruskkjertelen. Svulst i skjoldbruskkjertelen er relativt vanlig på katt og fører til at katten får for høyt stoffskifte. Typiske symptomer på økt stoffskite:

Vektnedgang selv med god apetitt

Økt drikkelyst

Rastløse

Maser

Høy hjertefrekvens

Ved forhøyet stoffskifte får katten ofte høyt blodtrykk som ubehandlet kan gi hjerneblødning, nyreskade og sykdom i hjertet. Forhøyet stoffskifte kan behandles på flere måter:

Kirurgi – fjerne svulsten som forårsaker økt hormonproduksjon

Behandling med radioaktivt jod kan redusere svulsten

Medisinering med medikament som motvirker stoffskiftehormonet det er for mye av

Fôring med jodfattig spesialdiett.

Alle behandlingsalternativene har fordeler og ulemper og medfører livslang oppfølging. Vi vil i fellesskap finne hvilken behandlign som er riktig for deg og din katt.
En aldrende katt kan vise ulike adferdsendringer som bør adresseres og tas på alvor. Mange endringer i oppførsel kan sees i sammenheng med smerte, som ofte kan behandles på en enkel måte. En katt kan få demens akkurat som mennesker. Mange merker at katten endrer seg til å bli mer vokal – den kan klage mer uten åpenbare årsaker. Katten kan gjøre fra seg utenfor dokassen, eller glemme hvordan den bruker katteluka. Selv om dette kan være tegn på kognitiv dysfunksjon, er det viktig å ta katten med til veterinær for å utelukke annen type sykdom. Dersom annen sykdom utelukkes, vil veterinæren kunne hjelpe deg med tilrettelegging, slik at katten fungerer best mulig hjemme.
Eldre katter får dårligere syn og hørsel. Dette kan føre til flere utfordringer, og det er viktig at vi som eiere er klar over disse. Dårligere syn og hørsel kan gjøre eldre katter mer utsatt for farer, som f.eks påkjørsler. Det kan også gjøre katten mer usikker og lettskremt. Det kan være en god idé å ha på et lite nattlys rundt dokasse og vannstasjon for å hjelpe den eldre katten.
Nedenfor har vi oppsummert en rekke endringer/symptomer som kan være tegn på sykdom hos din katt der det kan være lurt med et besøk til dyrlegen.

Plutselig aggresjon mot mennesker eller andre dyr i husstanden

Gjør fra seg på uvanlige steder (utenfor kassen)

Trekker seg unna

Sover mer enn vanlig

Vektendring

Dårlig matlyst

Diare og/eller oppkast

Økt drikkelyst

Dårlig ånde

Halter eller har vanskeligheter med å hoppe opp i f.eks. sofa eller vindu

Endret pustemønster

Slikker seg mye på uvante plasser på kroppen, særlig på magen

Kuler og hevelser

Pelstap eller endret pelskvalitet

Blitt annerledes

Det er viktig å ta selv små endringer på alvor. Dårlig matlyst hos en katt bør aldri ignoreres, da katten fort kan bli svært dårlig hvis den går uten å spise.

Ørebetennelse

Hundens øre har en relativt lang kanal inn til trommehinnen, og i øregangen kan det sette seg bakterier og sopp som gir en ytre-ørebetennelse. Det er den vanligste formen for ørebetennelse hos hund og kan være svært plagsom.

Hvis hunden din rister mye på hodet kan det være tegn på øreverk.

Hunden holder hodet på skakke

Hunden klør med bakbeina mot ørene.

Det lukter surt av øret

Det er mye ørevoks

Hvis du ser et av symptomene over så ta kontakt med dyrlegen. Øreverk er smertefullt og går ikke over av seg selv. Venter man med behandling kan hunden få kronisk øreverk som er mye vanskeligere å behandle, og i verste fall kan trommehinna sprekke og hunden få en mellomørebetennelse. Mellomørebetennelse hos hund er en alvorlig tilstand som kan ende med død.
undersøkes øret med et otoskop. Det er et instrument som brukes til å se inn i øregangen og ned til trommehinna. Er det sopp eller bakterier eller mye voks vil hunden bli lagt i anestesi for å rense grundig. Det vil deretter igangsettes behandling på bakgrunn av den mikroskopiske undersøkelsen. Avhengig av hvilket medikament som ble valgt vil du få med dråper til videre behandling, eller ikke om det er brukt et legemiddel som skal virke over tid. Uansett valg av preparat vil du bli bedt om å komme til kontroll etter 7-10 dager for å sjekke at behandlingen har effekt og fastslå hvor lenge den skal fortsettes. Kontrollene fortsetter helt til hunden erklæres frisk.
Øreverk hos hund har en rekke årsaker.

Hunder som er glade i å bade og særlig de med hengeører er utsatt for øreverk i badesesongen. Sørg for å tørke hunden rundt ørene så den ikke er kronisk fuktig.

Allergikeren og atopikeren er dessverre utsatt for øreverk, og gjentagende øreverk er ofte årsak til å utrede for allergi. Du kan lese mer om det under innlegget om kløe.

La ørene være i fred. En del hunder har mye pels i øregangen, og noen oppdrettere anbefaler jevnlig napping og rens. Vi fraråder det på det sterkeste. Napping kan skade den naturlige hudbarrieren, og rens kan tilføre sopp og bakterier i tillegg til at hunden som regel syns det er plagsomt. Hunder skal ha ørevoks, er det plagsomt mye så kan man ta en myk klut rundt fingeren og tørke vekk det som er helt ytterst.

 

Hva er giftig for hunden din?

Vi mennesker er glad i å kose oss med god mat og søtsaker, men mye av det vi putter i munnen kan være giftig for hunden din. Mange hunder er raske når det gjelder å få i seg matrester som ligger på gulvet, godteri stående på bordet eller ting den finner ute. Da er det viktig å finne ut hva hunden har spist og hvor mye. Nedenfor ser du en liste over flere vanlige matvarer vi omgir oss med i julen som er giftig for hunder. Vi har også tatt med noen vanlige produkter vi gjerne har i garasjen eller medisinskapet. Listen er ikke fullstendig og det finnes flere matvarer og produkter som også kan være giftig.

Sjokolade og kakao

Xylitol (sukkerfritt snop)

Rosin

Druer

Avokado (spesielt skallet)

Macadamia nøtter

Sopp

Løk og hvitløk

Gjærdeig

Fet julemiddag

Salt

Sneglemiddel

Blomsterløk

Petroleumsprodukter

Frostvæske

Vaskemidler

Rottegift

Mugg

Medisiner

Narkotika

Noen av disse produktene er mer giftig enn andre, og mengden av produktet og størrelsen på hunden er avgjørende for å fastslå om det er fare for forgiftning. Har hunden din spist noe er det derfor viktig å kontakte veterinæren for å finne ut om mengden er giftig. Dersom hunden har fått i seg for mye av noe giftig vil veterinæren undersøke hunden klinisk og gi brekkmiddel om det er tilrådelig utfra hva hunden spiste og hundens tilstand ved ankomst til dyrlegen. Flere av hundene vil også ofte trenge kull og væskebehandling. I noen tilfeller vil det være nødvendig med blodprøve og noen trenger å legges inn til observasjon og oppfølging i lengre tid etter forgiftningen.

 

Diare og oppkast

De fleste hunder vil fra tid til annen få oppkast eller diaré, og det går som regel over av seg selv. Skulle imidlertid hunden din vise tegn på sykdom eller at symptomene varer over flere dager kan det være nødvendig med hjelp.

Vann: Hunder med diaré eller oppkast kan lett bli dehydrert fordi de ikke klarer å holde på vannet de drikker, og det er ikke alltid lett å overtale dem til å drikke. Forsøk å blande noe hunden din syns er godt i vannet, om den ikke er for kvalm vil den da ofte drikke en del. Du kan blande alt fra pølsebiter til leverpostei i vannet, alt etter hva hunden din elsker.

Skånefôr: Hunder med diaré og oppkast har ofte irritert tarm og lett fordøyelig fôr i en periode kan hjelpe til å få ned irritasjonen og slutt på diaréen. Tidligere har fiskepudding og kokt ris blitt brukt til hunder med diaré, men nyere forskning viser at det ikke er så godt for tarmen. Det beste er skånefôr tilpasset din hunds tilstand. Forskning viser at tarmen er mer utsatt for å utvikle allergi når den er betent som ved en diaré og vi anbefaler derfor skånefôr i minst en uke etter at diaréen har gitt seg for å forhindre at din hund utvikler kronisk sykdom.

Pro- og prebiotika: Det finnes en rekke pro- og prebiotika som kan benyttes ved akutt diaré. Ren probiotika består av tarmbakterier som er godt for fordøyelsen og kan være til god hjelp ved akutt diaré. Produkter som inneholder både pro- og prebiotika er mer potente om diaréen er vandig eller ikke vil gi seg. I tillegg til å inneholde gode bakterier har disse produktene stoffer som suger opp giftstoffer og lager avføringen fastere. Spør oss gjerne om hva som passer for din hund.

Vedvarer tilstanden over flere dager eller om hunden virker allment syk er det grunn til å kontakte veterinær. Hunder med mild diaré eller oppkast virker ikke syke, men får du ikke i den nok vann er det fare for dehydrering og det er viktig å ta hunden med til dyrlege. Valper og små hunderaser er spesielt utsatt for å bli raskt dehydrert.
Veterinæren gjør en klinisk undersøkelse av din hund. Det kan også være aktuelt med en blodprøve for å avgjøre alvorlighetsgraden og hvorfor hunden er syk. I tillegg tar vi ofte røntgen for å se etter fremmedlegeme eller andre avvik i tarm. Avhengig av symptomene er det aktuelt med intravenøs væske og sondefôring. Noen ganger må det operasjon til for å fjerne fremmedlegeme eller rette tarmslyng. Kvalmestillende og smertelindring er vanlig å gi til hunder som er syke med oppkast eller diaré.

 

Endokrine lidelser hund

I likhet med oss mennesker kan hunder få endokrine lidelser som nedsetter livskvaliteten og kan ende med døden om de ikke behandles. En endokrin lidelse er en sykdom i den hormonelle balansen i kroppen. Disse sykdommene opptrer som regel først hos den unge voksne hunden. Det du som eier merker er ofte diffuse symptomer som at hunden er blitt litt slapp, tisser og drikker mye, matt pels, flassete hud eller unaturlig mye røyting med til dels nakne partier på kroppen. De vanligste endokrine lidelsene på hund kan du lese om nedenfor:

Diabetes kan skyldes sykdom i bukspyttkjertelen som medfører manglende insulinproduksjon. Det er den vanligste formen på hund, og er det som er kjent som type 1 diabetes hos menneske. Dyr kan også få type 2 diabetes der insulin produseres, men cellene i kroppen ikke klarer å nyttiggjøre seg det. Denne formen for diabetes er vanligst hos katt, men kan også opptre hos hund som følgesykdom til andre lidelser eller ved overvekt. Symptomer

Økt drikkelyst

Tisser mye

Økt appetitt

Vektnedgang

Når bør dyrlege kontaktes Ser du noen av symptomene over er det lurt med en tur til dyrlegen. Hva gjør dyrlegen Et besøk hos dyrlegen begynner alltid med en prat med deg som eier så vi får et bilde av hva du har lagt merke til er endret ved ditt kjæledyr. Deretter gjør vi en grundig klinisk undersøkelse der vi blant annet måler vekt og temperatur, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker bevegelighet. Faller mistanken på diabetes vil dyrlegen ta prøver for å se etter sukker i urin og blod. Det er også aktuelt å sjekke urinen for infeksjon fordi mange hunder med diabetes får urinveisinfeksjon. Er det for mye sukker i både blod og urin vil dyrlegen sjekke nivået av fruktosamin i blodet. Fruktosamin dannes når glukose binder med proteiner og sier noe om hvor høyt blodsukkeret har vært over tid. Behandling Har hunden din diabetes må du regne med å måtte behandle den med insulin resten av livet. I begynnelsen blir det mange dyrlegebesøk eller innleggelse for å justere dosering av insulin til blodsukkeret er under kontroll. Dyrlegen vil trolig også sette hunden din på diett tilpasset diabetikere, og det er viktig med faste måltider til faste tider resten av livet. Når blodsukkeret er under kontroll, må du regne med jevnlige besøk til dyrlegen så lenge hunden lever. Hunder med diabetes er utsatt for følgesykdommer og trenger jevnlig medisinsk oppfølging.
Addison er en relativt sjelden sykdom som oppstår når binyrene er syke, eller ikke får beskjed om produksjon. Det er en arvelig sykdom og ses først og fremst hos rasene Puddel, Nova scotia duck tolling retriever og Portugisisk vannhund. Symptomene opptrer som regel fra 4-års alder, men kan også komme allerede hos valpen. Symptomer

Avvekslende slapp og i fin form

Dehydrert

Drikker og tisser mye

Oppkast/diarè

Diffuse buksmerter

Når bør dyrlege kontaktes Symptomene på Addison er uspesifikke og er symptomer de fleste hunder har fra tid til annen. Hvis du syns hunden din oppfører seg rart eller du stadig ser noen av symptomene over er det lurt med en tur til dyrlegen. Du kan også oppleve at hunden din er akutt slapp og trenger øyeblikkelig hjelp. Hva gjør dyrlegen Et besøk hos dyrlegen begynner alltid med en prat med deg som eier så vi får et bilde av hva du har lagt merke til er endret ved ditt kjæledyr. Deretter gjør vi en grundig klinisk undersøkelse der vi blant annet måler vekt og temperatur, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker bevegelighet. Etter klinisk undersøkelse tar vi gjerne blod- og urinprøve. Blodprøven kan være med på å styrke mistanken om Addison, men er ikke nok til å stille diagnose. For å stille diagnose må man ta en såkalt ACTH stimulerings test. Hunder som kommer med Addison er som regel akutt syke og trenger umiddelbar behandling før diagnosen er stilt. Hunden din vil derfor trolig få intravenøs væske for å avhjelpe dehydreringen og injeksjon med kortison. Behandling Behandlingen av Addison er livslang medisinering. Behovet for medisin øker som regel hos de fleste hunder med alderen, og tett oppfølging for å medisinere rett er viktig. Prognosen for hunder som får rett behandling er god.
Cushing er en sykdom der det produseres for mye av stresshormonet kortison. Det skyldes som regel en godartet tumor i hjernen, og i sjeldnere tilfeller kan det være tumor på binyre. Hunder som behandles med kortison over lengre tid for andre tilstander kan også utvikle cushingsliknende symptomer. Sykdommen opptrer som regel hos hunder eldre enn 6 år. Symptomer

Drikker og tisser mye

Bollebuk

Spiser mye

Mister pels

Manglende løpetid hos tispe

Små testikler hos hannhund

Redusert muskelmasse

Når bør dyrlege kontaktes Symptomene på Cushing er uspesifikke og er symptomer de fleste hunder har fra tid til annen. Hvis du syns hunden din oppfører seg rart eller du stadig ser noen av symptomene over er det lurt med en tur til dyrlegen. Hva gjør dyrlegen Et besøk hos dyrlegen begynner alltid med en prat med deg som eier så vi får et bilde av hva du har lagt merke til er endret ved ditt kjæledyr. Deretter gjør vi en grundig klinisk undersøkelse der vi blant annet måler vekt og temperatur, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker bevegelighet. Veterinæren vil så ta blod- og urinprøve som kan peke retning cushing. Det vil ofte være urinveisinfeksjon samtidig som også må diagnostiseres og behandles. For å stille endelig diagnose må man ta urin og blodprøve som sendes til laboratorium. Det vil vise om hunden har Cushing, men ikke hvilken form. Når diagnosen Cushing er stilt vil man derfor enten sende ny blodprøve for å fastslå om problemet sitter i hjernen eller på binyre, eller utføre en ultralyd for å se etter tumor på binyre. Behandling Behandling for Cushings er livslang med medisin som undertrykker den økte produksjonen av kortison. Virkningen av medisinen må monitoreres nøye og i starten må du regne med blodprøve hver 14. dag for å sjekke effekt. Når dosen er fastlagt må du regne med blodprøve fire ganger i året for å sjekke at hunden fortsatt får riktig dosering. Prognosen er god for hunder som blir behandlet, men de trenger tett oppfølging hos veterinær fordi de er utsatt for følgesykdommer. Er årsaken til cushing tumor på binyre så kan det opereres. Operasjonen er forbundet med risiko, men hunder som har overstått operasjon har god prognose. Disse hundene vil bli klinisk friske.
For lavt stoffskifte er en av de vanligste hormonelle lidelsene på hund og rammer hunder i alle aldre. Symptomer

Dårlig pels

Lys pels

Mørke partier i huden

Flass

Slapp

Overvekt

Fryser lett

Pløsete ansikt

Kramper

Dårlig balanse

Sjelden løpetid

Små testikler

Når bør dyrlege kontaktes Symptomene på lavt stoffskifte er uspesifikke og er symptomer de fleste hunder har fra tid til annen. Tegn på lavt stoffskifte er de samme man ser ved annen sykdom. Hvis du syns hunden din oppfører seg rart eller du stadig ser noen av symptomene over er det lurt med en tur til dyrlegen. Hva gjør dyrlegen Et besøk hos dyrlegen begynner alltid med en prat med deg som eier så vi får et bilde av hva du har lagt merke til er endret ved ditt kjæledyr. Deretter gjør vi en grundig klinisk undersøkelse der vi blant annet måler vekt og temperatur, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker bevegelighet. Veterinæren vil så ta blod- og urinprøve som kan peke retning stoffskiftesykdom. For å stille endelig diagnose må man ta blodprøve som sendes til laboratorium. Behandling Behandling for lavt stoffskifte er livslang medisinering med stoffskiftehormon. Virkningen av medisinen må monitoreres nøye og i starten må du regne med blodprøve hver 14. dag for å sjekke effekt. Når dosen er fastlagt må du regne med blodprøve årlig for å sjekke at hunden fortsatt får riktig dosering. Hva kan du forvente:

Prognosen er god for hunder som blir behandlet.

Generelle metabolske forbedringer sees ofte tidlig etter at behandling startet

Vekttap kan forventes innen 3 måneder

Hudforandringer sees ofte etter en måned. Hunden kan røyte mer en periode før hårveksten kommer skikkelig i gang. Det kan gå 2-3 måmeder før hunden har normal behåring

Det kan ta 6-12 måneder før tispa får normal løpetid.

 

Kløe

Kløe er et vanlig symptom på hund, men er ikke alltid så lett å oppdage. Hunder som klør kan ofte feiltolkes til å bare være urolige eller nervøse.

Hunden klør med bakbein eller gnir seg mot ting. Det er symptomer på kløe som er lette å kjenne igjen og klør det tilstrekkelig kan hunden klore seg til blods.

Hunden ligger og slikker mye på beina. Lyse hunder kan få rødaktig pels på potene, mens det er vanskeligere å se på mørke hunder. Slikking på potene kan være tegn på kløe eller smerter, og er ikke nødvendigvis lokalisert til poten de slikker på.

Hunden er urolig. Hunder som ikke faller til ro har ofte en underliggende tilstand som plager dem. Syns du hunden din maser selv om den har fått tur og mat og lek og kos kan det være tegn på kløe eller smerte.

Kløe kan ha mange årsaker.

Parasitter: Det er flere parasitter som kan gi kløe.

Lus er ikke uvanlig og er ofte mulig å se på hundens hode. Hundens lus smitter ikke til mennesker.

Skabb gir intens kløe, særlig på albuene og nakke opp mot ørene. Skabben er som regel ikke så lett å få øye på. Skabb på hund kommer fra rev og er ikke den samme som mennesker har, men kan gi forbigående kløe også på mennesker.

Demodex er en midd som noen ganger kan angripe hund. Det kan klø, men kan også forløpe symptomfritt eller gi pelsavfall. Mennesker kan være allergisk mot demodex og utvikle kløe.

Mygg og knott kan gi intens kløe på hund som på menneske.

Hjortelusflua er en plage i skogen om høsten. Den venter på at noen skal komme forbi og slår seg ned i pelsen på hunden. Bittet svir og gir intens kløe i lang tid.

Infeksjoner: Kløe kan forårsakes av sopp og bakterier i sår og skadet hud.

Allergi: Stadig flere hunder utvikler allergi. De fleste hunder med allergi viser de første tegnene til allergi før de fyller året. Det er vanlig både med fôrallergi og allergi for miljøallergener som pollen og hus-støv. Fellesnevneren er at de ofte gir kløe og dårlig hudbarriere så hunden får eksem med sopp eller bakterieinfeksjoner. Øreverk er også en gjenganger hos allergihunden.

Atopi: Noen hunder finner vi aldri en allergisk årsak til kløen, men de viser i stor grad de samme symptomene som allergikeren. Disse er atopikere.

Kreft: Eldre hunder med forskjellige kreftformer kan gi kløe som første symptom.

Lever eller nyresykdom

Andre hudsykdommer

Har hunden din vedvarende kløe eller kløe kombinert med tilbakevendende løs mage er det lurt å ta en tur til veterinæren.
Veterinæren vil først ta en grundig prat med deg om hunden din. Hvordan arter kløen seg, er det noen typiske situasjoner som gjør at hunden klør, har det vært noen endring i hundens liv med mere. Svarene gir veterinæren et bilde av hvordan kløen opptrer og hvilke årsaker som er aktuelle å undersøke nærmere. Deretter er det vanlig å ta prøver fra områder der hunden klør for å se etter parasitter, sopp og bakterier. Det er ikke alltid disse prøvene gir svar, og er det første gang hunden klør og vi ikke finner noen annet vil vi ofte behandle for parasitter for å utelukke det som årsak før vi evt. leter videre. Gir ikke parasittbehandling resultater er det grunnlag for å lete videre etter årsak til kløen. Er det en ung hund vil vi utrede for allergi. Vi vil foreslå en diett for å undersøke om hunden har fôrallergi. Dietten er krevende og du som eier må være motivert til å følge den strengt i 6-8 uker for å se resultat. Ethvert avvik fra dietten vil gjøre at man må begynne på nytt. Etter endt diett utføres provokasjon for å identifisere hvilke matvarer hunden reagerer på. Når hunden begynner på diett er det ikke sikkert den blir kløefri selv om den har fôrallergi fordi den kan i tillegg være atopiker eller reagere på andre allergener samtidig. Vi kan da ta en blodprøve som sendes til laboratorium for å sjekke for reaksjon på kjente allergener. Gir blodprøven klart svar kan man behandle med allergivaksine. Om lag 75% av hunder som prøver vaksinen har god effekt av den. I tillegg har vi en rekke kløedempende medikamenter hunden kan få og valg av behandling gjøres i samråd med deg som eier. Behandling av allergihund er livslang og krever en dedikert eier. Finner man ingen allergisk årsak til kløen er hunden trolig en atopiker og må gå på livslang symptomatisk behandling. Er det en eldre hund er det sjelden allergi som er årsaken. Det er en rekke sykdommer som kan gi kløe. Infeksjonssykdom kan gi kløe, men også lever og nyresykdom eller kreft kan gi kløe. For å utrede vil vi som regel begynne med en blodprøve. Vi vil deretter finkjemme huden på jakt etter kuler. Det kan også være aktuelt med røntgen eller ultralyd. Avhengig av hva vi finner som årsak vil vi i samråd med eier legge en plan for behandling og videre oppfølging.

 

Logg inn